Død over Amerika! Død over Israel!

Libya

NATOs krigsforbrytelser i Libya

NATOs krigsforbrytelser i Libya

Den følgende billedserien viser resultatet av NATOs angrep på Libya i 2011. Vi advarer mot meget sterke billeder.

The French military’s current campaign to dislodge jihadist militants from northern Mali and the recent high-profile attack against a natural gas facility in Algeria are both directly linked to the foreign intervention in Libya that overthrew the Gadhafi regime.

- Scott Stewart, Stratfor Global Intelligence

Norges statsminister under angrepet på Libya i 2011 var Jens Stoltenberg. Forsvarsminster var Grete Faremo. Utenriksminister var Jonas Gahr Støre. Ingen regjeringsmedlemmer trakk seg på grunn av bombingen. Blandt de nordmenn som applauderte bombingen av Libya var Ine Eriksen Søreide (H), Nils August Andresen (H), Jan Arild Snoen (H), Benjamin Grønvold (H), Siv Jensen (FrP) og Kristin Halvorsen (SV).

De NATO-innsatte myndighetene i Nordlibya har anslått at NATOs bombing kostet 30.000 libyere livet. Libyske Jamahiriya har anslått tallet til 80.000. Efter flere måneders efterforskning tok den NATO-innsatte riksadvokaten i Tripoli ut tiltale mot Saïf Al-Gaddafi for ikke å ha registrert alle kamelene sine. Han sitter fremdeles fengslet.

Vi stilte Jens Stoltenberg, Grete Faremo, Jonas Gahr Støre, Ine Eriksen Søreide, Nils August Andresen, Jan Arild Snoen, Benjamin Grønvold, Siv Jensen og Kristin Halvorsen følgende spørsmål:

  1. Når du ser disse billedene av disse lemlestede menneskene, kan du fremdeles forsvare NATOs intervensjon i Libya?
  2. UNDP kåret Gaddafis Libya til nr. en på sin HDI-liste for Afrika i 2011. Kjente du til dette da du opprinnelig gikk ut og støttet NATOs intervensjon i Libya?
  3. Scott Stewart i Stratfor ser en sammenheng mellom anarkiet i Libya og gisselaksjonen i In Amenas. Ser du en slik sammenheng?

Høyres Benjamin Grønvold uttalte før massakrene mot sivilbefolkningen i Libya begynte:

FN åpner for bruk av militære aksjoner for å få slutt på overgrepene i Libya. Det er leder av Unge Høyres internasjonale utvalg, Benjamin Grønvold, glad for.

Idag sier Grønvold til Taliban Norge:

Jeg står fremdeles for det jeg sa da. Som du ser, sier jeg at Norge må ta sin del for at grusomhetene sluttet raskest mulig. Jeg applauderer såklart ikke bombinger og lemlestelser, noe som er hele bakgrunnen for min uttalelse om at verdenssamfunnet har et ansvar for å forsvare befolkningen mot hensynsløse diktatorer som dreper sin egen befolkning.

Nå var ikke massakrene i Libya satt i verk av en diktator som gikk løs på sin egen befolkning, men av NATO. Vi har bedt Grønvold om å klargjøre dette punktet og vi venter på svar.

Nils August Andresen skrev i Minerva den 5. februar 2013:

Tidligere statsråd Erik Solheim mener krigen i Libya som hans egen regjering deltok aktivt (i), var uklok og ledet frem til aksjonen i Algerie. Jeg er uenig. Libya forblir en riktig krig.

Nils August Andresen svarer idag slik på våre spørsmål:

Ja, jeg kan fremdeles forsvare intervensjonen. Det er alltid ofre i krig. Intervensjonen kom for å forhindre det forestående angrepet på Benghazi, som kunne gitt langt verre bilder. Vi vet heller ikke alltid om slike bilder har den bakgrunn de utgir seg for å ha.

Ja, jeg var kjent med HDI-indeksen. Libya har store oljeressurser, som gjør landet til et av de rikeste i Afrika. Det endrer lite på at Gaddafi var en brutal diktator, og det endrer lite på den trusselen sivile i Libya stod overfor da intervensjonen startet.

Etter mitt skjønn overvurderer Stewart betydningen av intervensjonen, og undervurderer betydningen av at det allerede pågikk en borgerkrig i Libya. Leiesoldatene fantes allerede i Libya, våpen var allerede kommet på avveie, og en voldssituasjon kunne meget vel vedvart over lang tid også uten intervensjon. Han overvurderer også etter mitt skjønn betydningen av at opprøret i Mali ikke har sin rot i Libya, og kunne blusset opp før eller siden i alle fall. At våpnene påvirket timingen, er imidlertid rimelig, men som beskrevet over kan det altså ikke alene forklares med den vestlige intervensjonen. Linken til In Amenas er dårligere etablert, og Stewart gjør etter mitt skjønn ikke noe forsøk på å begrunne hvorfor et slikt angrep ville vært vesentlig mindre sannsynlig i en kontrafaktisk1 verden der intervensjonen ikke skjedde. Islamistgrupper med tilhold i Algerie og Mali ville i alle tilfeller hatt både motivasjon til å gjennomføre en aksjon, og tilholdssteder utenfor myndighetenes kontroll i Mali.

Det er alltid vanskelig å utelukke kausallinker i en kompleks verden, hvor vi ikke kjenner de kontrafaktiske resultatene av en situasjon der man ikke hadde interventert. Det bør uansett legges til at ansvaret for volden i Algerie hviler på dem som gjennomfører dem. Det kan postuleres en kausalsammenheng også mellom Mahatma Gandhi og volden i kjølvannet av delingen av India, men det er neppe rimelig å legge ansvar for denne volden på Gandhi.

Til dette kan reises to innvendinger: Den første er at konflikten i Benghazi var et resultat av at de samme NATO-landene som efterhånden begynte bombingen først forsynte opprørerne med våpen. Hvor er logikken? Kan man først utstyre en gruppe opprørere, og så bombe når det angjeldende lands regjering forbereder en motoffensiv mot opprørerne? Blir ikke det omtrent som først å utstyre Breivik med våpen og så å bombe Oslo for å hindre Stoltenberg-regjeringen i å stanse ham? Den andre innvendingen må være at hvis ansvaret for volden i Algerie hviler på dem som utøvde den, så hviler vel ansvaret for volden i Libya på dem som utøvde den? Med andre ord, hvis norske bombefly dreper libyske sivile, så hviler vel ansvaret for dette på de som gav ordre til bombingen, og ikke på Gadaffi? Vi har bedt Nils August Andresen om utfyllende intelligente kommentarer til disse to innvendingene. Han svarer at han ikke har tid til å gå ytterligere inn i dette nå.

Ordforklaring:

  1. Kontrafaktisk historie (fra latin: contra facta = i motsetning til fakta) er en historisk metode der man spør hvordan historien ville utviklet seg dersom en historisk hendelse hadde gått annerledes. I Norge har Øystein Sørensen skrevet flere kontrafaktiske bøker om historiske emner.


01

02

03

04

05

06

07

08

09

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26 featured

27

28

29


Fakta om Gaddafis Libya:

  • Gaddafi efterlot Libya uten statsgjeld. Libya hadde heller ingen lån til IMF eller Verdensbanken.
  • Gaddafi efterlot Libya med 150 milliarder USD i valutareserver, som ble beslaglagt av NATO-land.
  • Libyas banker var alle statseiede og de ydet lån til befolkningen med lovfestet 0% rente.
  • Bruk av det statlige strømnettet var gratis. Ingen fikk noen strømregning.
  • Alle nygifte par fikk 60.000 Dinarer (tilsvarende 50.000 USD) av regjeringen til kjøp av sin første bolig.
  • All utdannelse var gratis.
  • Alle helsetjenester var gratis.
  • Før Gaddafi kunne 25% av alle libyere lese og skrive. Når Gaddafi døde var tallet steget til 83%, det høyeste i Nordafrika.
  • 25% av alle libyere har idag en universitetsgrad.
  • Alle universitetsstudenter fikk betalt en studielønn som tilsvarte lønnen i det yrket de studerte til.
  • Arbeidsledighetstrygden var 100% av normallønnen og var ikke tidsbegrenset.
  • Libyere kunne reise til utlandet efter eget valg for utdannelse eller medisinsk behandling. Den libyske staten ville i så fall betale tilsvarende 2300 USD per person per måned i levekostnadsstøtte pluss dekning av boligutgifter pluss støtte til bilhold.
  • Enhver libysk jordbruker fikk tildelt land, våningshus, driftsbyginnger, alt nødvendig utstyr, såkorn og husdyr – gratis.
  • Libyere fikk dekket 50% av innkjøpt til ny bil av staten. Biler ble solgt til selvkost uten skatt.
  • Engangsstøtte ved barnefødsel tilsvarte 5.000 USD.
  • 40 leiver brød kostet tilsvarende 15 amerikanske cent.
  • Bensin kostet tilsvarende 14 amerikanske cent per liter.
  • Overskuddet fra Libyas oljesalg ble fordelt på landets innbyggere og satt direkte inn på hver enkelt libyers bankkonto.
  • Libya hadde under Gaddafi ingen hjemløse og ingen tiggere.


Fakta om NATOs terror mot Libya:


Lenker: