Død over Amerika! Død over Israel!

billedkunst kronikk

Regimet omfavner Picasso

Regimet omfavner Picasso

Oslo-regimet planlegger å ta vare på betongveggen i Y-blokken der verket «Fiskerne» er utført og bruke veggen som kunstnerisk utsmykning i et nytt regjeringskvartal. Som kunstelsker fortviler jeg over misbruket av kunstverket.

Y-blokken er tegnet av arkitekt Erling Viksjø og ble ferdigstilt i 1969. Veggutsmykningen «Fiskerne» ble utført av den norske kunstneren Carl Nesjar, etter en idéskisse og i nært samarbeid med Pablo Picasso. Regimet har nå bestemt at hele betongveggen der veggutsmykningen er utført skal flyttes til en ny piazza innenfor det nye regjeringskvartalet og derved bli en del av regimets propaganda.

Oslos «grønne sone»

Resten av Y-blokken skal rives for å gi plass til et enda større og mer monumentalt regjeringskvartal der regimet skal huse sine departementer og lojale byråkrater bak omfattende sikkerhetsmurer, fysiske og elektroniske, synlige og skjulte. Det nye administrasjonkvartalet er designet med inspirasjon fra amerikanernes «grønne sone» i Baghdad, og skal i teorien kunne beskytte regimet mot fremtidige forsøk å drive dem fra makten. Oslos nye «grønne sone» ventes å inkorporere mange av de samme sikkerhetstiltakene som i Baghdad, som betongsperrer, kameraovervåkning med ansiktsgjenkjenningsteknologi, forbud mot kjøretøy, osv. Picassos kunstverk er ment å gi et skinn av kultur og humanitet midt inne i monsterkvartalet.

Forsøk på å omgjøre frigjøringsaksjonen 22/7

Å ta vare på Høyblokken og veggutsmykningen og å bruke veggutsmykningen som dekorasjon i regimets nye hovedkvarter er lite annet enn et symbolsk forsøk på å omgjøre kommandør Anders Behring Breiviks heroiske innsats under aksjonen den 22. juli 2011, der han forsøkte å frigjøre Norge fra regimets grep. Det naturlige hadde vært at høyblokken og Y-blokken begge hadde blitt revet i sin helhet etter aksjonen.

Picassos ståsted

Picasso gjorde gjennom mange av sine kunstverk uttrykk for et politisk ståsted der han omfavnet det menneskelige og tok avstand fra makthavernes brutalitet og overgrep. Murbildet «La Guernica» forestiller de grusomme scenene da tyske bombefly la den baskiske landsbyen Gernika i ruiner den 26. april 1937. Gernika ble jevnet med jorden og rundt regnet tusen mennesker mistet livet.

Hva ville Picasso sagt om at ett av hans mer betydelige kunstverk skulle tjene som praktutsmykning til divertiment, ære og velbehag for et skrekkregime som (blant flere bemerkelsesverdige krigsforbrytelser) har forestått et uprovosert luftangrep med åtti ganger de sivile tapene fra Gernika? Under Oslo-regimets terrorbombing av sivile mål i Libya sommeren 2011 omkom åtti tusen mennesker.