Død over Amerika! Død over Israel!

Thailand

Hvordan drepe pensjonister

.. og komme unna med det. Omar Dajani, ekspedisjonssjef i Finansdepartementet, designet detaljene i den såkalte kildeskatten på pensjoner til norske pensjonister i utlandet som ble iverksatt i januar 2010, og som førte til at et tosifret antall norske minstepensjonister i Thailand døde av sult og selvmord. Utallige mistet hus og hjem. Utallige ekteskap ble tvangsoppløst og familier splittet. En nærmere graving i materien avdekker et politisk miljø på topplan i Finansdepartementet som ser gjennom fingrene med at en embedsmanns seksuelle preferanser avgjør detaljer i den nasjonale skattepolitikken.


Oppdatert 3. mai 2017 04:35 GMT+6


Signatur

Signatur

Familie og oppvekst

Omar Dajani (arabisk: عمر الدجاني‎) er født den 13. april 1972 i USA (der foreldrene møttes) og vokste opp i Fagernes i Oppland. Han er sønn av Ghazi Badr Dajani (født 22. januar 1936), sunnimuslimsk flyktning fra Palestina, og Berit Dajani (født Kampen den 19. oktober 1937). Begge foreldrene har vært nullskatteytere i flere år, noe som kanskje ikke er så rart all den tid sønnen er skattelovgiver. Den tunghørte moren Berit har vært klokker i Skrautvål menighet i en årrekke. Faren Ghazi Badr Dajani kom til Norge som 12-åring fra Yaffa i Palestina i 1948, sammen med sin nyfødte lillebror Khalil Fouad Dajani (født 9. februar 1948). Khalil Fouad giftet seg også norsk, med Birgit Dajani (født 13. november 1944). Khalil Fouad og Birgit bor i Hurdal.

Omar vokste opp med brødrene Olav Faisal Dajani (født 1966) og Erik Amin Ghazi Dajani (født 24. juni 1974). Olav Dajani er en kjent lege og kreftforsker, og begge lillebrødrene har hatt stillinger i hver sin Valdres-kommune; Omar var i tidsrommet 2010-2016 rådmann i Nord-Aurdal og Erik er avdelingsingeniør i Øystre Slidre. Omar het opprinnelig Omar Ghazi Dajani, men fikk etter innvilget navneendring tatt bort mellomnavnet og heter i dag bare Omar Dajani. Erik het opprinnelig bare Amin Ghazi Dajani, men la selv til navnet Erik i ungdommen.


Studietiden i Oslo – samboer med Tormod Tingstad

Omar studerte jus ved Universitetet i Oslo og spesialiserte seg på skatterett. Han er medforfatter av standardverket med tittelen «EØS-avtalen og norsk skatterett», utgitt på Universitetsforlaget i 2003. I Oslo kom Omar i kontakt med den sjarmerende og vellykkede advokaten Tormod Tingstad. I slutten av mai 1999 kjøpte de sammen en leilighet på nest beste Frogner, i Bogstadveien 35. Kjøpesummen, kroner 1.650.000 var et betydelig beløp tatt i betraktning av at Omar rundt årtusenskiftet hevet rundt regnet 350.000 per år i lønn fra departementet og han ville ikke ha hatt evne til å betjene huslånet uten partnerens inntekt – Tingstads bruttoinntekt rundt årtusenskiftet var nesten en million. Samboerskapet må derfor en stund ha vært reelt, men den økonomiske ulikheten i forholdet bidro til at det bare varte i fire år, og Omar flyttet ut for godt i juli 2003. Tormod Tingstad flyttet etter samlivsbruddet til Singapore og tjente der store penger som skipsmekler i noen år. Tingstad arbeidet en tid i Yara, før han tiltrådte stillingen som medarbeider i Ernst & Young i Danmark.


Bogstadveien 35

Bogstadveien 35


Den første tiden i Finansdepartementet

Omar begynte å arbeide i Finansdepartementet i 1990-årene, først som konsulent, så som førstekonsulent. Utover på 2000-tallet ble han seniorrådgiver i Skattelovavdelingen i departementet. For å illustrere hvilke sysler som opptok Omar på denne tiden, kan nevnes hans verv som generalsekretær (sic!) i intet mindre enn Skattevitenskapelig forskningsråd, et forskningsråd med samme postadresse som Finansdepartementet, som derved skulle borge for det vitenskapelige.

For en ung jurist med en anal innstilling (i freudiansk forstand1) til livet, er det ikke noe som er så vanskelig å forholde seg til som at andre nyter livet og samtidig ikke betaler så mye skatt som man vanligvis gjør i Norge og at man selv ikke kan gjøre noe med det. Denne tanken er simpelthen uutholdelig. På begynnelsen av 2000-tallet var det ett land i verden fremfor noe annet som fremstod som selve skrekkeksempelet på hvor nordmenn kunne unndra seg den protestantiske pliktetikken som alle er gitt oss i nåde fra Youngstorget: Thailand.

I Thailand fantes det en stor koloni norske pensjonister, som etter å ha fått klarsignal fra norske myndigheter med krav til antall skatteår i Norge, til opptjening av trygdepoeng og alt mulig annet rart kunne søke om å få eksportere sin pensjon. I Thailand kunne de nyte et lavere prisnivå, et varmere klima, og det gikk også rykter i Finansdepartementet om at pensjonistene kunne få kjøpt øl etter klokken ti om kvelden og til og med på søndager! Hårdnakkede men ubekreftbare rykter ville til og med ha det til at pensjonstene kunne stifte bekjentskap med det annet kjønn. Listen over ankepunkter mot Thailand ble lenger og lenger. Situasjonen var uholdbar, særlig tatt i betraktning at disse utenlandspensjonistene etter fire år i utlandet ikke lenger var skattepliktige til Norge, noe som tilsvarte at de intet mindre enn unndro seg det sosialdemokratiske verdisystem. Dette gikk simpelthen ikke an. Den protestantiske, homofile avholdsjuristen fra Valdres forstod at noe måtte gjøres.


The Rat Pack

Og noe ble gjort. En gruppe likesinnede i departementet kom raskt sammen og holdt råd. Det ble oppnådd enighet om å arbeide for å ødelegge Thailand som bostedsland for norske pensjonister. Følgende personer deltok i arbeidet med planen i Finansdepartementet:

Tekst kommer her

Johanne Rian
Født 5. juli 1950
Gullhaugstien 12
1354 Bærums Verk

Stig Bernhard Sollund

Stig Bernhard Sollund
Født 11. juni 1952
Tåsen Terrasse 15
0873 Oslo
Holbergs gate 3
0166 Oslo


Kildeskatten blir født

Når puritanske sosialister ser et uønsket fenomen, vil de først se om det kunne finnes en måte å skatte vekk problemet på. Og det kunne det. Tanken om kildeskatt på norske pensjoner til utlandet ble født. Finansdepartementets saksutreder for kildeskatten ble ingen ringere enn Omar Dajani.

Kildeskatten trådte i kraft og ble trukket fra og med januar måned i 2010. Meldingene om de problemene dette medførte for de norske pensjonistene lot ikke vente på seg. Et gjennomgående problem møtte de mange utenlandspensjonistene som før utflytting hadde henvendt seg til norske skattemyndigheter for å få avklart sin fremtidige skatteplikt, så fått beskjed om at etter fire år ville de være skatteutflyttet, og så gått hen og kjøpt hus med banklån. Svært mange av disse greide ikke lenger å betjene banklånene da budsjettet over natten minsket med 15%. Noen greide å selge, betale tilbake huslånet og å ordne seg i litt mindre leiligheter eller leide husvære. Enkelte andre flyttet inn hos slektninger eller svigerfamilie. Ikke alle greide å få solgt i markedet. Noen måtte selge langt under prisen de kjøpte for. Noen fikk hus og innbo beslaglagt av bankene. Mange mistet på denne måten egenkapitalen, som ofte var hele sparekapitalen.

Enkelte av thailandspensjonistene støtte på enda et problem: Norske skattemyndigheter hadde lovet mange av dem at om de bare solgte hjemmet de hadde i Norge før utflytting, ville skatteplikten til Norge opphøre etter fire år. Da de økonomiske problemene i Thailand meldte seg, stod disse uten noen retrettmulighet. Flertallet av de norske utenlandspensjonistene i Thailand var da kildeskatten ble innført enten minstepensjonister eller hevet en pensjon som lå like over minstepensjon. Når huset i Norge var solgt for å investere i nytt hus i Thailand og alt kollapset og egenkapitalen ble tapt, stod disse på bar bakke. Noen av dem lever i dag som NAV-klienter på sine opprinnelige hjemsteder i Norge.

I Sverige ble resultatet dobbeltbeskatning i de fire første årene etter utflytting fra Norge.

I Tyskland ble resultatet dobbeltbeskatning i ett til to år.

I Spania ble resultatet dobbeltbeskatning for mange

På Kypros ble resultatet dobbeltbeskatning.

Verst rammet ble, som planlagt var, de norske pensjonistene i Thailand. Problemene artet seg på mange forskjellige måter. Noen gikk så mye ned i inntekt at de ikke klarte seg om det kom uforutsette utgifter, som for eksempel sykdom som ikke dekkes av NAV-medlemsskapet. Andre gikk så mye ned i inntekt at de mistet oppholdstillatelsen i Thailand. Disse måtte da flytte hjem, men da støtte enkelte av minstepensjonistene som hadde stiftet familie i Thailand på et annet problem, at de havnet under inntektsgrensen for familiegjenforening i Norge. Ektefellen og barna måtte i mange tilfeller bli igjen i Thailand. I møte med valget om enten å sulte eller å bli satt på gaten, valgte et ukjent antall norske pensjonister i Thailand å ta sine liv i 2010 og 2011. Redaksjonen anslår tallet til minst 20, der vi inkluderer dødsfall i Thailand som mistenkes som selvmord. Utallige har mistet hus og hjem. Utallige ekteskap har gått i oppløsning. Enkelte lever i praksis som tiggere. En tipser forteller redaksjonen om hvordan et familiemedlem pådro seg varig hjerneskade og ble invalid og tungt pleietrengende etter at familien sultet gjennom en periode på flere uker sommeren 2010.

Redaksjonen har etter publiseringen av denne artikkelen fått kjennskap til enda flere selvmord blant utenlandspensjonistene etter innføringen av kildeskatten. Det dreier seg om mer enn ti – 10 – selvmord i Spania i 2010 og 2011, alle minstepensjonister.


Fremskrittspartiets svik

Fremskrittspartiet har tradisjonelt stått sterkt blant utenlandspensjonistene og i Spania har partiet i mange år hatt lokallag. Da de rødgrønne innførte kildeskatten, var ikke partiet sen om å love at den skulle de fjerne om de kom i posisjon. Partiprogrammet for 2011 nevner kildeskatten spesielt:

Fjerne kildeskatt for norske pensjonister i utlandet

- Frps program for 2011.

Som vi ser fra partiprogrammet for 2012 og 2013, forsvant denne formuleringen raskt:


Fra FrPs program for 2011.

Fra FrPs program for 2011.


Fra FrPs program for 2012.

Fra FrPs program for 2012.


Fra Frps program for 2013.

Fra Frps program for 2013.


Ordet fjerne ble temmelig snart til starte arbeidet med å avvikle. Fremskrittspartiet har vært i regjeringskorridorene siden oktober 2013, i skrivende stund snart ett år og fem måneder, men kildeskatten består. Statsbudsjettet for 2014 hadde Solberg-regjeringen arvet fra Stoltenberg-regjeringen og det var vanskelig å endre postene, men i Statsbudsjettet for 2015, som var Solberg-regjeringens eget, var kildeskatten beholdt. Som rettferdig er, raser Fremskrittspartiet nedover på gallupene, men alternativet er en regjering utgått fra Arbeiderpartiet, som i sin tur innførte kildeskatten. Det er lite trolig at det går an å fjerne kildeskatten ved å stemme Arbeidepartiet, nesten like lite trolig som at Fremskrittspartiet vil fjerne den. Organisasjonen Taliban Norge nevner i sitt finanspolitiske program fra desember 2013 ikke kildeskatten direkte, men har siden uttalt at parlamentariske virkemidler ikke er egnet til å senke skattene.


Fra Finansdepartementet til Nord-Aurdal kommune – ny mannlig samboer

Omar Dajani arbeidet i Finansdepartementet til sommeren 2010, da han ble ansatt, eller unnskyld, tilsatt, som det heter på kommunalnorsk, som rådmann i Nord-Aurdal kommune. Hans arbeid i Finansdepartementet var fullbyrdet. Planen om å ødelegge Thailand som bostedsland for norske pensjonister var satt ut i livet og Omar kunne vende blikket mot nye oppgaver. Noe av bakgrunnen for at Omar igjen søkte seg til hjembygda, var at han hadde funnet kjærligheten på ny, denne gang med Kjell André Røttervold, en lokal gutt fra Valdres. Sammen bor de i Øvrebygdsvegen 86 i Fagernes. De disponerer også et aldri så lite krypinn i Oslo i Fagerborggata 44, som de kjøpte sammen i juli 2011. Røttervold er direktør for den vernede bedriften Balder Tekstil i Balders gate i Oslo, som i januar 2014 ble begunstiget med kongelig visitt.

Av de siste tilgjengelige likningstallene for Omar Dajani ser vi at livet i Valdres ikke har vært så verst:

år
.
netto
formue
alminnelig
inntekt
skatt
.
klasse
.
kommune
.
2011 0 597 043 237 798 1 Nord-Aurdal
2012 0 722 200 204 907 1 Nord-Aurdal
2013 0 691 815 285 846 1 Nord-Aurdal


Fagerborggata 44

Fagerborggata 44


Homofil seksualkorrupsjon?

Unge menn i Valdres hadde det fett så lenge Omar Dajani var rådmann i Nord-Aurdal kommune og bestyrte kommunens eiendomsmasse. Den sjarmerende unge danseren Hallgrim Hansegård opplevde for eksempel en eventyrlig formuevekst.

For ordens skyld, Hallgrim Hansegård (f. 1980) har kvinnelig kjæreste, ifølge dette intervjuet i homsemagasinet Gaysir. Hallgrim Hansegård startet dansegruppen “Frikar” i 2005. Gruppen består av ca. 40 dansere og etablerte seg i Nord-Aurdal i Valdres i 2010. Interessen for hallingdans er økende og daværende rådmann i Nord-Aurdal, Omar Dajani, gjorde sitt aller, aller ytterste til å legge til rette for de unge dansende menn.



Hallgrim Hansegårds Frikar-Akademiet er stiftet i 2012. I 2014 solgte Nord-Aurdal kommune gamle Aurdal skole til Hansegård. Skolebygget var taksert til en million kroner. Hansegård fikk kjøpt bygningen for kun ti tusen kroner, én prosent av taksten. Det var flere interessenter med i budrunden, men den som styrte prosessen og til slutt førte salget frem til godkjennelse i formannsskapet var ingen ringere enn rådmann Omar Dajani.

Omar Dajani forklarer i dette intervjuet med Oppland Arbeideblad hvordan dette gikk for seg:

Det en svært begrenset tomt som følger med, og eiendommen må omreguleres om den skal brukes til bolig eller næring.

Det er nettopp det. Eiendommen måtte i så fall omreguleres. Av hvem? Av Nord-Aurdal kommune. Hvem vil i så fall ha hånd om den prosessen? Jo, rådmannen, som overfor Oppland Arbeiderblad påpekte at både lag, organisasjoner og vanlige markedsaktører gjennom salgsprosessen har fått anledning til å komme med bud, men det er kanskje ikke så rart at ingen andre la inn bud når det i utgangspunktet var gitt at kun Frikar-Akademiet ville kunne drive virksomhet i skolebygget, som er regulert til undervisningsformsål.

Bud fra lag og organisasjoner ville blitt behandlet av formannskapet. Når det ikke forelå slike, skulle bygget selges for det markedet er villig til å gi, slik det nå er gjort.

Dette er jo ikke helt riktig. Kommunen kunne vurdert ikke å selge, selvfølgelig. Hvorfor ble en bygning som var taksert til en million solgt for en prosent av taksten? Hvorfor? Mistanken om korrupsjon ligger snublende nær, men det er i dette tilfelle lite trolig at kjøperen er korrupt. Kjøperen kjøper selvfølgelig til den gunstigst mulige pris til enhver tid, det er naturlig markedsatferd. Spørsmålet er heller om hvilke motiver selgeren har hatt. Ingen gir noe bort gratis uten på en eller annen måte å få noe igjen – TANSTAAFL (There Ain’t No Such Thing As A Free Lunch). Kan det ha noe med å gjøre at Nord-Aurdal da ville få et ensemble med flere dusin unge dansende menn i umiddelbar nærhet til den homofile rådmannen? Nææh, det har sikkert ingenting med saken å gjøre.


Inntekter fra salg av eiendom i Nord-Aurdal kommune

I årsberetningen 2013 for Nord-Aurdal kommune (side 7) (ført i pennen av you know who), altså året før det famøse gratissalget til Frikar, står det:



Nord-Aurdal kommune gikk altså 3,3 millioner under målet i forhold til budsjettet for salg av kommunal eiendom i 2013. Dette er ikke en omstendighet som akkurat taler i favør av gratissalget i 2014. Kommunens årsberetning for 2014 er ennå ikke på nett, men årsregnskapet for 2014 er kommet og det viser kr. 7 048 547 fra salg av driftsmidler og fast eiendom (side 6), en sum der ti tusen kroner ikke ville gjøre noe fra eller til, men der en million til vil monne. Hva ville det kostet kommunen å fortsette å sitte på den gamle skolebygningen? Måtte bygningen virkelig på død og liv selges? Var det så bråttom? Det var visst det, for rådmannen.


Formannsskapet i Nord-Aurdal kommune tause om korrupsjonspåstandene

Vi ba følgende personer om å svare på fire konkrete spørsmål i forbindelse med skandalesalget:

- Omar Dajani, (daværende) rådmann i Nord-Aurdal kommune
- Olav Magne Thyri (AP), medlem av formannskapet
- Olaf Nils Diserud (FrP), medlem av formannskapet
- Arne Johan Grøndahl (H), medlem av formannskapet
- Hilde Tveiten Døvre (V), medlem av formannskapet

  1. I intervjuet med Oppland Arbeiderblad opplyser rådmannen at det var flere interessenter inne i bildet, men at disse ikke kom med bud. Hvilke interessenter var det?
  2. Hvorfor valgte formannskapet å selge til en så lav pris fremfor å beholde skolebygningen og vente på et bedre bud?
  3. Var taksten på en million feil i følge formannskapet?
  4. Hvem var takstmann? Kan vår avis få tilsendt en kopi av taksten?

Ingen i formannskapet besvarte TNs spørsmål.


Vi har også bedt de ansvarlige i Finansdepartementet kommentere

Vi forela ikke bare denne artikkelen for Omar Dajani (på et tidspunkt da han fremdeles var rådmann i Nord-Aurdal kommune), vi forela den også for finansminister Siv Jensen og ba om kommentarer.

Vi ba finansminister Siv Jensen svare på følgende tre spørsmål:

  1. Når vil regjeringen fjerne kildeskatten slik Fremskrittspartiet lovet før dere kom i regjering?
  2. Hva vil dere gjøre med alle som har mistet hus og hjem?
  3. Vil de som er ansvarlige for dødsfallene bli stilt til ansvar?

Fra loggen til Taliban Norges server ser vi at en IP-adresse tilhørende Finansdepartementet mandag den 23. februar brukte store deler av arbeidsdagen – intet mindre enn fem timer og førti minutter – på å lese inneværende artikkel:


Utdrag fra TNs serverlogg mandag 23. februar 2015.

Utdrag fra TNs serverlogg mandag 23. februar 2015.


Verken Omar Dajani eller Finansdepartementet besvarte våre henvendelser.


Utnevnelse i statsråd

Omar Dajani ble i mai 2016 i statsråd utnevnt til ekspedisjonssjef for Skattelovavdelingen i Finansdepartementet. Han tiltrådte stillingen senhøstes 2016, fremdeles under Fremskrittspartistatsråd Siv Jensen. Med dette har denne saken fått ny aktualitet. Skal Finansdepartementets Skattelovavdeling ledes av en embedsmann som med rette kan mistenkes for korrupsjon? Og enda verre, av en embedsmann som med rette kan mistenkes for å la sine personlige seksuelle preferanser styre embedshandlinger innen nasjonal skattepolitikk, som fører til at flere norske borgere dør? Det er ikke bare i saken om salget av skolebygningen i hjemkommunen at Omar Dajani kan mistenkes for å la sine personlige seksuelle sympatier og antipatier styre de politiske beslutninger han fatter. I Nord-Aurdal var hans vedtak til gunst for homofile menn. Det er ingen hemmelighet at de fleste utenlandspensjonister i Thailand er heterofile menn.


Referanser:

Fotnoter

  1. Wikipedia, Anal stage / Anal-retentive personality:
    «The negative reactions from their parents, such as early or harsh toilet training, can lead the child to become an anal-retentive personality. If the parents tried forcing the child to learn to control their bowel movements, the child may react by deliberately holding back in rebellion. They will form into an adult who hates mess, is obsessively tidy, punctual, and respectful to authority. These adults can sometimes be stubborn and be very careful over their money.»